Sørlig kjempenebbhval
Sørlig kjempenebbhval | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Berardius arnuxii Duvernoy, 1851 | |||
Populærnavn | |||
sørlig kjempenebbhval, sørlig firetannhval, arnouxkjempenebbhval, arnoux kjempenebbhval | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Hvaler | ||
Familie | Nebbhvaler | ||
Slekt | Kjempenebbhvaler | ||
Økologi | |||
Habitat: | marint, pelagisk dyphav | ||
Utbredelse: | |||
Sørlig kjempenebbhval (Berardius arnuxii), også kalt sørlig firetannhval, arnouxkjempenebbhval og arnoux kjempenebbhval, tilhører slekten kjempenebbhvaler i nebbhvalfamilien og er utbredt i Sørishavet. Artens nærmeste nålevende slektning er nordlig kjempenebbhval (B. bairdii), som trolig er en søsterart som bare finnes i det nordlige Stillehavet. Den er ganske lik, men noe større.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Hunnen kan bli opp mot 9,75 m lang, mens hannen typisk blir noe mindre (inntil 9,3 m). Kalven er cirka 4 m lang når den blir født. Arten har et prominent snuteparti, formet som en flaskehals og gjerne referert til som et nebb (hvalnebb). Den har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (et system for ekkolokalisering). Ryggfinnen er ganske beskjeden og sitter relativt lang bak, mens sveivene er korte. Hos nebbhvalene er tennene stort sett tilbakedannende, og denne arten har kun fire tenner i underkjeven. Derfor er den også kjent som sørlig firetannhval.
Lite er kjent om artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av blekkspruter, men også eter noe dyphavsfisk og krepsdyr som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp i den bentiske sonen med en spesiell sugeteknikk. De fire tennene denne arten har i underkjeven har ingen funksjon for næringsopptaket. Arten ferdes gjerne i små grupper på 6–10 dyr, men de er observert i flokker på opp mot 80 dyr.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).[1]
- Artiodactyla, klovdyr
- Cetacea, hvaler
- Odontoceti, tannhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Berardius, kjempenebbhvaler
- B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
- B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
- B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
- Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
- H. ampullatus, nebbhval
- H. planifrons, sørnebbhval
- Indopacetus (monotypisk)
- I. pacificus, longmanspisshval
- Mesoplodon, spissnebbhvaler
- M. bidens, nordspisshval
- M. bowdoini, andrewsspisshval
- M. carlhubbsi, buespisshval
- M. densirostris, blainvillespisshval
- M. europaeus, gervaisspisshval
- M. ginkgodens, ginkgospisshval
- M. grayi, grayspisshval
- M. hectori, hektorsspisshval
- M. layardii, layardspisshval
- M. mirus, truespisshval
- M. perrini, perrinspisshval
- M. peruvianus, dvergspisshval
- M. stejnegeri, stejnegerspisshval
- M. traversii, bahamondespisshval
- Tasmacetus (monotypisk)
- T. sheperdi, tasmansk nebbhval
- Ziphius (monotypisk)
- Z. cavirostris, blekhodenebbhval
- Berardius, kjempenebbhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Odontoceti, tannhvaler
- Cetacea, hvaler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Committee on Taxonomy. 2022. List of marine mammal species and subspecies. Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sørlig kjempenebbhval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sørlig kjempenebbhval i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sørlig kjempenebbhval hos Fossilworks
- (en) Sørlig kjempenebbhval hos ITIS
- (en) Sørlig kjempenebbhval hos NCBI
- (en) Kategori:Berardius arnuxii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Berardius arnuxii – detaljert informasjon på Wikispecies